riṇg | रिण्ग् | riNg
riṇg | रिण्ग् | (cf. √ riṇK | रिण्K |) cl. 1. P. (Dhātup. v, 47) riṇgati | रिण्गति | (pr. p. riṇgat | रिण्गत् | or riṇgamāṛa | रिण्गमाऋअ |), to move, creep, crawl, advance with difficulty or slowly, Inscr.; BhP.; Pañcar. : Caus. riṇgayati | रिण्गयति | to cause to creep, BhP.