rasitf | रसित्फ़् | rasitf
1. rasitf | रसित्फ़् | mfn. (for 2. See p. 871, col. 1) one who roars or bellows, Sāh.
2. rasitf | रसित्फ़् | mfn. (for 1. See p. 869, col. 2) = rasayitf | रसयित्फ़् |, a taster, MBh.
2. rasitf | रसित्फ़् | mfn. (for 1. See p. 869, col. 2) = rasayitf | रसयित्फ़् |, a taster, MBh.